Inka - den blinde canicross-hunden

- Canicross gir Inka muligheten til å være en hund, sier Helene Svinos. 

Den tre uker gamle valpen Inka ble funnet i en elv i Romania med hodet på en trebit for å prøve å holde seg flytende. Veldedighetsorganisasjonen «Eli for Animals» tok vare på henne, og noen måneder senere ankom Inka England for å bo med Helene og hennes fem hunder. 
Tre av hennes hunder er funksjonshemmet. Helene har også en hund med kun to bein fra Afghanistan og en paraplegisk hund, også fra Romania. 

- Mitt mål er å vise at de er normale hunder, riktignok med ødelagte ellr manglende deler. 

Annen hund som ledsager

Inka pleide å bli frustrert fordi hun ikke kunne gå uten bånd slik hennes nye søsken, med mindre det var på et sikkert område, som også kunne være farlig for henne. 
- I et forsøk på å lette på frustrasjonen, startet jeg forsiktig å canicrosse med henne. 

Opprinnelig hadde Inka en av Helenes tre canicross hunder festet til henne slik at hun hadde en egen hund som ledsaget henne. 

- Det var vanskelig å finne ut riktig konfigurasjon med seler og hvilken hund som passet. Jeg fant ut at Seren passet bedre. Ingen av dem likte nakkeline, men hun trengte den ekstra veiledningen. Derfor festet jeg linene mellom selene for å holde dem tett og lekte rundt med lengde på båndet for å sakte, men sikkert bygge henne opp. 

Hjelpe Inka å bygge tillit 

Inka er en ganske så engstelig hund. 

- Før jeg fikk henne, ble hun ikke sosialisert på grunn av hennes sårbarhet. Canicross hjalp henne enormt. 

Inka deltok i sin første konkurranse med støtte av hennes «søster» Serena på et CaniX arrangement i Pembury. Inka var vant med arrangementets lukter og lyder, da dette er en fast rutine for Helene og hennes hunder. Det viste seg at å løpe var annerledes.  

- Hun var litt redd for all støyen ved start og mål og funksjonærene. Dagen etter sørget jeg for at hun hadde en god lukt av alle funksjonærene før start, og hun var mye mer selvsikker. Siden da har hun konkurrert på mange lokale arrangementer. Arrangørene hjelper gjerne teamet med å lykkes. 

 Det er vanligvis de samme funksjonærene, så Inka kjenner dem. Når vi løper forbi dem, så gir de bare en tommel opp. Når vi nærmer oss mållinjen, ber Dawn og Linda om at folk skal være stille når vi nærmer oss. Det er veldig snilt av dem. Jeg skjønte ikke at de gjorde det før jeg hørte de si at det var en blind hund som nærmet seg og spurte alle om de kunne være stille. Vi får mange stille bølger mot mållinjen, noe som er kjempehyggelig. Det har bygget Inka sin selvsikkerhet enormt. 

Kan nå løpe alene

Helene og Inka løper nå canicross alene med springerne løpende løs. 

- Det skjedde tilfeldigvis når vi var hos foreldrene mine og løp på stranden. Jeg lot Seren løpe i vannet med de andre hundene og lot Inka løp alene. Hun gjorde det så bra at jeg fortsatte på et ganske veldefinert spor for å se hvordan hun gjorde det. Det var fantastisk! Inka jaget springerne, og vet alle signalene så godt; venstre, høyre, rolig, trinn, oppover, nedover… Siden den gang, har hun for det meste kun løpt alene. 

 

Forbedret livskvalitet 

Helene sier at Inka har det veldig bra når hun løper. 

- Canicross gir hun mulighet til å være en hund. Denne aktiviteten lar Inka ha det moro i en flokk, løpe gjennom skogen, og nyte omgivelsene som hun liker å snuse i. Inka er fantastisk. Hun er super rask når hun vil, og canicross har gitt hun en selvsikker boost og et nydelig bånd mellom oss. Jeg ser nå ting fra hennes synspunkt. Det har forbedret min evne til å trene henne på andre ting også, med mer bevissthet på miljøene rundt henne. Mest av alt har vi det gøy! Å se henne så lykkelig og nyte livet er det beste som finnes!