Skrev historie i langdistanseløp: Hvordan Håvard Okstad og hans Siberian huskyer erobret Femundløpet 450

Røros, Norge. 14 februar, 2025.

Den gyldne morgensolen stiger over målområdet til Femundløpet idet en rekke tilskuere speider forventningsfullt mot horisonten. Pusten deres fryser i den bitende –20 °C luften. Så trer en silhuett frem.

Klokken 07:12 bryter jubelen løs når Håvard Okstad (29) og hans spann med Siberian huskyer glir over målstreken. De har nettopp vunnet det 450 km lange distanseløpet – og ikke bare sikret seg VM-tittelen, men også skrevet historie som det første Registered Nordic Breed (RNB) spannet noensinne til å vinne en klasse i Femundløpet.

Nestemann i mål er fortsatt over tre timer bak. Mer enn 90 spann forlot startlinjen i Røros – en UNESCO verdensarvby – for 42 timer siden. Men i dag har dette Siberian-spannet bevist én ting: Alaskan huskyer er ikke de eneste som kan stå øverst på pallen.

Siden den første utgaven i 1990 har Alaskan huskyer dominert langdistansekjøring i Femundløpet. Avlet for fart og utholdenhet har de vært det naturlige valget i løp opp mot 1200 km.

Siberian huskyer, derimot, er kjent for styrke og utholdenhet fremfor fart – og har derfor vært et sjeldent syn i toppen av langdistanseløp. Inntil nå.

Okstad og teamet hans omskriver reglene for langdistanse-mushing, og beviser at med riktig trening og strategi, kan Siberians nok en gang hevde seg helt i toppen.

“Det har aldri vært et alternativ for meg å velge mellom Siberian og Alaskan.”

For Non-stop dogwear-ambassadøren var valget klart. Familien har alltid foretrukket Siberians for deres rolige vesen og sterke karakter – og troen på at de kan konkurrere på toppnivå. Siden 2012 har han hatt ett mål: å vinne Femundløpet.

“Hvis jeg skal bruke så mye tid på trening og løp, vil jeg vise at det er mulig å vinne”.

Å vinne et løp som Femundløpet er resultatet av mange år med målrettet og intens trening, presis strategi – og en urokkelig tro på hundenes potensial.

Selv om genetikk spiller en rolle, er Håvard den første til å innrømme at det er treningen som har vært den virkelige game-changeren for Siberians de siste årene. Tilnærmingen hans er enkel, men effektiv: minimer stopp, bygg utholdenhet, og gjør løping til en vane. Men selv den beste strategi hadde ikke vært nok uten det dype båndet han har med sine 19 hunder. Hver tur, hver kilometer, er bygget på tillit, kontakt – og ren løpeglede.

Trener du annerledes enn toppteamene med Alaskan huskyer?

Håvard Okstad: “Jeg tror det ligger på omtrent samme nivå som Alaskan-spannene når det gjelder mengden trening. Det var da jeg begynte å drømme om topplasseringer i Femundløpet. Jeg begynte å spørre meg selv: Hvor mye trener de beste konkurrentene mine? Og jeg tenkte: OK, da må jeg trene like mange kilometer og timer. Jeg har hatt samme treningsplan siden 2018, med samme metode hvert år – men jeg har forbedret noen elementer underveis som jeg tror gjør spannet bedre for hver sesong.”

Og det fungerte!

Håvard Okstad: “Ja, jeg tror at måten vi trener på er riktig for mitt spann. Når jeg ser på teamet og hvordan de jobber sammen, så er det ikke én hund som blir hengende etter, eller én som drar så hardt at de andre blir slitne. De jobber så bra sammen – og de trener alltid sammen. Jeg tror det er nøkkelen for mitt team. De fungerer utrolig godt som en enhet.”

Du har kun hvilt det som var obligatorisk for å vinne dette løpet. Hvordan trener du for å bygge opp utholdenhet?

Håvard Okstad: “Jeg prøver så godt jeg kan å ha målet – å vinne Femundløpet 450 km – i bakhodet under all høst- og vintertrening. Vi ønsker å kjøre lange etapper, gjerne 100 til 150 km i ett strekk. Jeg vil trene med så få stopp som mulig, så når vi først løper, så løper vi hele distansen.”

Så hundene stoler fullt og helt på deg…

Håvard Okstad: “Absolutt. Når de kommer inn til sjekkpunktene, tenker de ikke “nå må vi hvile”. De vil bare fortsette. De vet at de får hvile når de trenger det.”

Og strategien viste seg å være riktig!

Håvard Okstad: “Ja, og jeg vet at vi har enda mer potensial. Alaskan huskyene har utviklet seg mye de siste årene, men nå begynner Siberians å ta dem igjen – litt etter litt for hvert år. De blir stadig mer konkurransedyktige mot Alaskans.”

Hva tror du det skyldes?

Håvard Okstad: “Både trening og avl. Avlen har vært god i mange år. Men den største endringen er treningen. Alle teamene trener mer nå, og noen har sagt at siden jeg begynte å vise at det er mulig å få til mer med Siberians, så har de også økt treningsmengden. De ser resultater i sine egne team nå. “

Så du leder vegen…

Håvard Okstad: “Til en viss grad, ja. Jeg har vært det første Siberian-spannet siden jeg begynte å konkurrere i 2016, og jeg ser at forskjellen mellom meg og de andre teamene har blitt mindre og mindre for hvert år. Det er en konkurranse der også.”

Var det et øyeblikk i løpet hvor du skjønte at du kunne vinne gull?

Håvard Okstad: " Jeg så på spannet – de hadde fortsatt energi og samme driv som da vi startet. Da vi kom til den obligatoriske hvilen på Søvollen, begynte jeg å følge med på de andre teamene. Det gikk 30 minutter. Så én time. Og jeg visste at de måtte ta sin obligatoriske hvile, noe som ga oss nesten halvannen time forsprang. Da skjønte jeg at det faktisk kunne være mulig å gå hele veien og komme først tilbake til Røros."

" Vi holdt farten oppe. Selv med minimalt med hvile var vi et av de raskeste teamene på hver etappe. Det er uvanlig for mitt spann. Det var helt vilt i år."

Nå som Femundløpet 450 er erobret, har Okstad allerede rettet blikket mot fremtiden.

"Finnmarksløpet 1200 [det lengste sledehundeløpet i Europa] har alltid stått på lista mi. Men først vil jeg kjøre Femundløpet 650 neste år, og se hvor høyt vi kan komme der. Neste mål? Å vinne begge klassene. Jeg vil presse grensene og skrive ny historie. "

Men nå skal teamet nyte en velfortjent pause.

" Siden vi flyttet hit i fjor sommer, har vi sett frem til å bare utforske. Korte treningsturer, teltturer. Bare nyte villmarken sammen med hundene. "

For selv om løpene definerer seirene, ligger den virkelige reisen i båndet mellom hundekjører og spann.

Og for Okstad og hans historiske Siberians, har eventyret bare så vidt begynt.